Bokmålsordboka
maursluker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en maursluker | maurslukeren | maurslukere | maurslukerne |
Betydning og bruk
gomler av familien Myrmecophagidae med lang, klebrig tunge som den fanger maur og termitter med